Hva er pretesting?
Pretesting er å svare på spørsmål om et emne før du har studert det. Du ser på overskrifter, læringsmål eller en kort spørsmålsliste, prøver å svare fra hukommelsen og leser først deretter kapittelet, PDF-en eller forelesningsnotatene.
Det er en form for gjenhentingsøving, ikke et krav om at gjetting erstatter studier. En forskningsgjennomgang rapporterer at å øve gjenhenting kort tid etter innlæring kan bremse glemsel på tvers av ulike materialer og settinger. Pretesting flytter et lite gjenhentingsforsøk til starten av økten og bruker deretter kilden som korrigerende tilbakemelding.
Hvorfor et mislykket første forsøk likevel kan hjelpe
Studerende venter ofte til de føler seg klare før de tester seg selv. Den forsinkelsen kan skjule det som faktisk er ukjent. Et pretest gjør det ukjente synlig før den første grundige lesingen.
Forskning på mislykket gjenhenting har funnet at et mislykket forsøk, etterfulgt av den korrekte informasjonen, kan forbedre senere hukommelse for de punktene i eksperimentelle oppgaver. Den nyttige ingrediensen er forsøket pluss den senere sjekken, ikke gjettingen i seg selv. Hvis du finner på et svar og aldri sammenligner det med kilden, har du bare øvd en selvsikker feil.
Den seksstegs arbeidsflyten for pretesting
- Velg ett ulest avsnitt. Bruk ett kapittelavsnitt, et forelesningsutkast eller en notatside. Et helt fag er for bredt å sjekke.
- Skriv tre til fem spørsmål. Foretrekk spørsmål som krever forklaring: «Hvorfor skjer dette?», «Hva er stegene?» eller «Hvordan ville dette endre seg hvis …?»
- Svar fra hukommelsen først. Skriv eller si et fullt forsøk. Hvis ingenting dukker opp, noter et tomt svar i stedet for å åpne kilden med en gang.
- Les for å rette gapene. Sammenlign hvert forsøk med originalmaterialet. Marker korrekte, manglende og unøyaktige poeng hver for seg.
- Skriv om de svake svarene. Lag en kort korreksjon med egne ord. Ikke lim inn et polert avsnitt som du bare kjenner igjen.
- Lagre spørsmålene til senere. Behold de samme postene til en senere økt. Pretesting lager spørsmålslisten; senere gjenhenting bruker den.
Et gjennomarbeidet eksempel
Ulest kilde: Et kort avsnitt om hvorfor økt overflateareal gjør mange kjemiske reaksjoner raskere.
Pretestspørsmål: Hva må kollidere for at en reaksjon skal skje? Hvorfor ville et pulver reagere raskere enn ett stort stykke med samme masse? Hva betyr «vellykket kollisjon» her?
Første forsøk: Partikler må møtes. Pulver er mindre, så det reagerer raskere. Vellykket kollisjon er når de fester seg.
Etter lesing: Det første svaret er ufullstendig. Den nyttige koblingen er kollisjonsfrekvens på overflaten: flere reaktantpartikler er tilgjengelige, så det blir flere muligheter for vellykkede kollisjoner per tidsenhet. «Mindre» er ikke mekanismen.
Korreksjon: Skriv om svaret om overflateareal én gang, og behold deretter de samme tre spørsmålene til et senere gjenhentingsforsøk.
Pretestet krevde ikke en perfekt poengsum. Det avgjorde hva den første lesingen måtte forklare. Neste økt bør hente frem ideen om kollisjonsfrekvens, ikke en lengre versjon av «fordi det er mindre».
Pretesting, blurting og quizer med ett spørsmål om gangen
Bruk pretesting før den første grundige lesingen. Bruk blurting når du allerede har sett materialet og vil ha et kart over det som mangler. Bruk ett spørsmål om gangen når du trenger å isolere én sammenheng.
- Pretesting: best i starten av et nytt avsnitt, når du vil at den første lesingen skal treffe kjente gap.
- Blurting: best etter en første gjennomgang, når du vil ha en fri dump av hele emnet.
- Aktiv tilbakekalling ett spørsmål om gangen: best når én mekanisme stadig går galt, eller når en dump er for rotete.
Metodene kan kombineres. Et pretest lager spørsmål. En senere økt med ett spørsmål tester de svake postene. En senere dump sjekker om emnet fortsatt henger sammen.
Vanlige feil
- Å lese først og så kalle det et pretest. Det er vanlig repetisjon, ikke pretesting.
- Å bruke for mange spørsmål. Tre til fem fokuserte poster slår en ulest quiz med 40 spørsmål.
- Å stoppe etter å ha gjettet. Læringen skjer når du sjekker kilden og skriver om missen.
- Å kopiere et generert svar som korreksjon. Skriv det rettede svaret selv etter at du har funnet evidensen.
- Aldri å vende tilbake til de samme spørsmålene. Behold pretestpostene til en senere gjenhentingsøkt.
Slik bruker du en app til pretesting
En app er nyttig når den reduserer forarbeidet, ikke når den svarer for deg. Feynman AI kan gjøre PDF-er, notater, forelesninger og videoer om til quizspørsmål. Start med én ulest kilde, be om et lite sett forklaringsspørsmål, prøv å svare før du avdekker støttemateriale, og verifiser generert innhold mot den kilden.
Hvis du vil ha en tidsstruktur, bruk den gratis planleggeren for studieøkter med aktiv tilbakekalling. For en full dump etter den første lesingen, se blurting-metoden. For en strammere løkke, se hvordan du studerer ett spørsmål om gangen.
Gjør ulest materiale om til et første forsøk
Velg tiden du har og kilden, og bruk deretter planleggeren til å plassere en kort hent–sjekk–rett-løkke før den første grundige lesingen.
Åpne planleggeren for aktiv tilbakekallingOfte stilte spørsmål
Hva er pretesting i studier?
Pretesting (forhåndstest) betyr å svare på spørsmål om et emne før du har studert det. Du prøver å svare fra hukommelsen og leser deretter kilden for å rette gapene.
Virker pretesting hvis jeg svarer feil?
Et mislykket første forsøk kan likevel hjelpe senere innlæring av de punktene i eksperimentelle settinger. Den nyttige sekvensen er forsøk, deretter sjekk av den opprinnelige kilden. Stopp ikke etter å ha gjettet.
Hvor mange pretestspørsmål bør jeg bruke?
Bruk et lite sett, ofte tre til fem spørsmål for ett avsnitt. Et langt pretest blir nok en ulest quiz. Del et stort kapittel i mindre, avgrensede avsnitt.
Kan Feynman AI lage pretestspørsmål ut fra materialet mitt?
Feynman AI kan gjøre PDF-er, notater, forelesninger og videoer om til quizspørsmål. Bruk de spørsmålene som pretest før du leser, og sjekk deretter genererte poster mot den opprinnelige kilden.
Forskningskilder
- Mislykkede gjenhentingsforsøk styrker senere læring
- Å øve gjenhenting letter læring (oversikt)
- Testforsterket læring
- Gjenhentingsøving sammenlignet med elaborativt studium